Mange grønne politikere har vært aktivister. Førstekandidat i bydel Søndre Nordstrand er en av dem. Her forteller hun om hvordan hun ble engasjert i miljøsaken og i politikken på sykkeltur gjennom Baltikum i 1991.
På begynnelsen av 90-tallet var de baltiske landene sterkt preget av industriell luftforurensning og Østersjøen var full av avrenningstoffer fra landbruket og militært avfall. Mye av den sure nedbøren som falt over Norge kom fra Øst-Europa.
Første internasjonale demonstrasjon i Baltikum
Som det første internasjonale, syklende demonstrasjonstoget i Sovjetunionen, vekket opptoget med syklister stor oppmerksomhet. For mange baltere var sykkelturen et symbol på frihet og dermed også nært assosiert med uavhengighetsbevegelsen.
Baltikum var i 1991 fremdeles en del av av Sovjetunionen og mange vegret seg for å kritisere regimet. I det sovjetiske lovverket var det imidlertid en paragraf som tillot folk å organisere seg rundt miljøsaken. Det var derfor opprettet en rekke miljøorganisasjoner. Noen av dem arrangerte denne turen for oss.
Store miljøproblemer
Selv om mange av deltakerne i den baltiske miljøbevegelsen arbeidet for frigjøring, var miljøengasjementet deres ekte nok. Miljøproblemene i Baltikum var som nevnt store etter Sovjetstatens mangeårige industrialisering- og samfunnspolitikk.
Verst var det i Estland, hvor den massive industrialiseringen ledet til at Estland hadde den mest forurensede lufta og flest ødelagte områder i hele Sovjetunionen. Eksemplene på forurensning var mange.
I Tartu hilste vi på en mann med en brennende brønn forårsaket av en lekkasje i et militæranlegg. I Sillamae hvor konsentrert uranium ble produsert, ble folk syke. Ved kysten kunne folk enkelte steder ikke bade uten å få sår i huden.
Da det ble kjent at Sovjetstaten ville bygge ut to nye fosforittgruver nordøst i Estland hadde folk fått nok, dermed ble det mobilisert flere hundre tusen mennesker i protest.
Kuppet mot regimet
Underveis på turen merket vi at noe var i gjære. Militære tanks dukket opp. På radioen var det nyheter om at russiske tropper beveget seg og rubelen falt som en sten. Sovjetiske tropper dukket opp i Tallinn kvelden før jeg skulle hjem. Stadig hørtes smell og ryktene gikk.
Natten etter da jeg var på vei hjem i ferga «Estonia» ble jeg vekket av at folk ropte «Gorbatsjov er tatt, Gorbatsjov er kidnappet og ført til et hemmelig sted i Kreml. Russiske tropper har beleiret Tallinn og havnen er stengt» Vi var den siste fergen som kom ut av Sovjet frem til kaoset hadde lagt seg. Da jeg kom tilbake til Estland noen måneder senere, var Estland et fritt land.
Miljøbevegelsen fremst i kampen for frigjøring
I dag er den estiske miljøbevegelsen anerkjent som den sosiale bevegelsen som sto fremst i kampen for frigjøring i Estland. Lederen av den estiske miljøbevegelsen ble president etter frigjøringen og flere av de mest sentrale i miljøbevegelsen fikk sentrale poster, blant annet miljøministerposten.
Evig miljøengasjement
Alt ved denne sykkelturen gjorde meg mer engasjert i både miljøsaken og i politikk. Jeg fortsatte derfor å være aktiv i EYFA og deltok på ulike konferanser, seminarer og aksjoner i mange år.
Etterhvert studerte jeg miljø og politikk og skrev en hovedoppgave i Samfunnsgeografi om den estiske miljøbevegelsens betydning for Estlands uavhengighet.
Miljøet og naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Jeg kommer derfor til å fortsette å være aktiv så lenge jeg kan.
